Hensikten med turen var å få presentert de ulike alternativene som pr. i dag er tilgjengelige for å lette på slaktesituasjonen i Finnmark. Heatta er fornøyd med det han har fått presentert på reisen og sier dette vil hjelpe Reindriftsforvaltningen videre i prosessen med å få løst slaktekapasiteten i samarbeid med reindriftsnæringen. Samtidig understreker han at det ikke bare er slaktekapasiteten som er flaskehalsen i forbindelse med slakting, men at også nedkjøling og lagring av kjøttet og håndtering av avfall fra slakteri i henhold til gjeldende lover og regler er momenter som må tas med i dette arbeidet.
Feltslakteanlegg
I Kauhajoki i Finland produserer Kometos OY fullverdige slakteanlegg som fort kan settes opp og komme i drift. De har valgt å satse på en løsning der forskjellige elementer settes sammen til ett slakteri med slaktelinje, nedkjøling, nedskjæring og med fryserom. Dette kan ikke karakteriseres som ett mobilt slakteanlegg, selv om det ikke tar så lang tid å sette det opp. Alt produseres klart på anlegget i Kauhajoki, deretter fraktes elementene, som hver får plass på en semitrailer, til bestemmelsesstedet, der anlegget da settes opp. Kometos OY har levert ett slikt byggesett til Finnmark, nærmere bestemt kongekrabbe og fiskeforedlingsanlegget på Bugøynes. I august skal også ett lignende anlegg, beregnet for rein, stå klart i Inari i Finland. Ett slikt slakteri har en kapasitet til å slakte og å kjøle ned inntil 400 rein pr. døgn. Disse anleggene fungerer i kulde også, men er avhengige av innlagt vann og også ett godkjent avfallshåndteringsanlegg.
Mobile slakteanlegg
Sandstrøms i Luleå, Sverige, produserer mobile slakteanlegg, såkalte slaktebusser. Slike er brukt i Sverige og Norge før og brukes også i dag, men problemet har vært å få de godkjent med ovalt stempel. Dette problemet virker å være løst, da det fins minst en slaktebuss i Norge som er godkjent med ovalt stempel, på Filefjell. Sandstrøms kan bygge bussene om etter de spesifikasjonene som er gjeldende og bussene har en slaktekapasitet på rundt 400-500 rein pr. dag. Men, som tidligere nevnt, det er ikke slaktingen i seg selv som er flaskehalsen, men nedkjølingen. Kravet er at reinskrotten skal kjøles ned til 7 grader celsius i løpet av 24 timer og det er dette som bremser slaktekapasiteten til slaktebussene. De kan foreløpig bare kjøle ned 200 skrotter i løpet av denne tiden, men dette kan med en liten modifisering økes til inntil 400 skrotter. Den største utfordringen til slaktebussene har vært å få de til å fungere tilfredsstillende når det begynner å bli kaldt ute og at de ikke er så mobile som man kunne ønske. Rørene til vannet og avfallet ligger utsatt til for kulde, og bussene er hittil ikke brukt så mye til vinterslakt, men mest til slakt før brunst og like etter brunst. Det er også ett visst behov for godkjent avfallshåndtering og vanntilgang på stedet der bussen skal brukes.
Den videre prosessen
I tiden frem til høstslaktingen skal begynne så blir det hektisk aktivitet både fra Reindriftsforvaltningens side og de ulike aktørenes side. Det er stiftet ett nytt konsortium, på initiativ fra Norske Reindriftssamers Landsforbund, som heter BOALVVIR. Konsortiet skal jobbe med salgsnettet for reinkjøtt. Samtidig venter Reindriftsforvaltningen inn søknader på finansieringsstøtte til hovedprosjekt fra interessenter for å lette på slaktesituasjonen i reindriften. Den 17. august er det også planlagt ett møte i Oslo, der Reindriftsforvaltningen, på oppdrag fra Landbruksdepartementet og NRL, inviterer sentrale aktører i verdikjeden for reinkjøtt til ett møte, med sikte på å styrke omsetningen av norsk reinkjøtt.
