|
Beitebruken gjennom året
|
 |
| Reindriftsåret kan deles inn i åtte årstider, og reindriftssamene kalles gjerne de åtte-årstiders-folk. Her får du en innføring i reindriftas beitebruk gjennom året. |
Les mer!
|
 |
|
Geografiske forskjeller i flyttemønster
|
 |
| Samisk reindrift er basert på at reinen skal beite på utmarksbeite hele året. Siden både naturforholdene og reinens behov varierer gjennom året, er det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteområder de ulike deler av beitesesongen. Dette mønstret er det samme år etter år, men variasjonen i naturforholdene fører til store regionale forskjeller mellom ulike deler av reindriftsområdet. Avstandene ved hovedflyttingen vår og høst kan for eksempel varierefra en mil opp til ca 50 mil. |
Les mer!
|
 |
|
Behovet for arealer
|
 |
| Reindrift er en arealkrevende næring, og totalt bruker næringen ca 40 % av landarealet i Norge. I motsetning til andre primærnæringer som kan dyrke eller tilplante nye arealer, blir ressursgrunnlaget for reindrift stadig mindre. Dette skyldes ulike former for inngrep. Arealvern er derfor et sentralt arbeidsområde for Reindriftsforvaltningen. |
Les mer!
|
 |
|
Rovvilt
|
 |
| Fylkesmennene i de respektive reinbeiteområdene er ansvarlig myndighet for behandling av søknader og erstatningsoppgjør i forbindelse med rein drept av fredet rovvilt. |
Les mer!
|
 |
|
Årsaken til reintallsproblemer
|
 |
| De siste tiårene har reintallet i Finnmark økt betydelig og dette er ansett som et problem siden en ønsker en bærekraftig ressursutnytting, dvs et reintall som er best mulig tilpasset beite. |
Les mer!
|
 |
|
Reindriftens historie
|
 |
| Reindriften som næring har utviklet seg fra en samisk veidemannskultur. I eldre tid var samene et veidefolk som levde av det som naturen ga dem til de forskjellige årstidene gjennom jakt, fangst og fiske. Villrein var det viktigste fangstobjektet. Det er vanskelig å tidsfeste når overgangen fra villreinjakt til dagens mer intensive tamreindrift skjedde. Overgangen har trolig foregått gradvis over lang tid, og trolig til ulik tid i ulike deler av Sápmi. |
Les mer!
|
 |
 |
Denne siden ble sist oppdatert den 28.01.09 klokken 14:18:52 |
 |